KIs innvirkning på økonomien

Robotikkens innvirkning på økonomien.

I mange år har roboter i industrien gjort det mulig å automatisere enkelt arbeid. Dette har hittil ikke ført til høyere arbeidsledighet, men påstanden er at det vil endre seg.

Den økte velstanden vil altså tilfalle noen få – eierne og lederne i (store) selskaper. Til å begynne med vil forskjellen mellom rike og fattige derfor øke ytterligere. Først vil de med lavest utdanning miste jobbene sine, og det vil heller ikke komme noen erstatning for disse jobbene. I Nederland vil de havne i sikkerhetsnettet gjennom arbeidsledighetstrygden og sosialhjelpen. I andre land, som USA, vil dette langt raskere føre til bitter fattigdom. Det er derfor ikke vanskelig å forestille seg at dette kan føre til enorm misnøye og kanskje til og med revolusjoner. Forhåpentligvis vil dette bare være en overgangsperiode der politikerne gjør tilpasninger slik at alle kan dra nytte av økt velstand. Utformingen og gjennomføringen av en effektiv politikk er avgjørende for å forme denne overgangen.

Men til syvende og sist kan denne utviklingen ikke stanses, ganske enkelt fordi den er mulig, og fordi AI og robotisering kan gi tilgang til store mengder penger og makt.

Omfordeling av velstand

Når til slutt også de høyere utdannede blir tvunget ut i arbeidsledighet av kunstig intelligens, vil myndighetene bli nødt til å gripe inn. Det kan de gjøre ved å omfordele velstanden mellom de (på det tidspunktet) superrike og de arbeidsledige. Fordi nasjonale myndigheter ikke lenger vil ha tilstrekkelig innflytelse over multinasjonale selskaper, krever dette samarbeid. La oss anta det positive og forutsette at man til slutt lykkes med dette. Da vil vi leve med stor frihet, mye fritid og velstand frem til den siste jobben erstattes av smartere roboter. På det tidspunktet, eller like før, forsvinner økonomien slik vi kjenner den, og alt blir gratis. Roboter produserer nemlig alt, inkludert utvinning av råvarer, og siden de ikke krever noen motytelse, gjør de dette kostnadsfritt, 24 timer i døgnet, 365 dager i året. Prisene på produkter og tjenester faller derfor stadig videre, helt til de til slutt er null.

Og så?

Økonomien er borte, og det har ikke lenger noen hensikt å være rik, siden alt er gratis.

Oppstår det da en skyggeøkonomi, slik det også finnes i dag mellom underverdenen og det etablerte samfunnet, eller vil vi forsøke å skille oss fra hverandre på andre måter? Det vet jeg ikke i dag. Det jeg vet, er at scenariet ovenfor er realistisk, og at vi må være forberedt både på perioden mellom nå og økonomiens forsvinning, og på perioden etterpå.

Men hvis vi håndterer dette på en god måte, kan vi faktisk oppnå akkurat det vi alltid har ønsket oss: mer fritid og tilstrekkelig inntekt til å leve et godt liv. Derfor mener jeg at denne tanken er verdt å fortsette å investere i innovasjon for.

Nylig presenterte denne Economou sitt syn på hva som må og vil skje når AI er mer effektiv enn mennesker på mange områder.

Gerard

Gerard arbeider som AI-konsulent og leder. Med omfattende erfaring fra store organisasjoner kan han raskt avdekke et problem og arbeide frem mot en løsning. Kombinert med en økonomisk bakgrunn sørger dette for forretningsmessig ansvarlige valg.